Juletradisjoner...

Hvorfor er vi så opptatt av de juletradisjonene vi er oppvokst med? Det er jo ikke de største forskjellene mellom oss her i Norge. (Prøv 20 grader, ingen julaften med ribbe, for den viktigste dagen er 1. juledag.) Men akkurat hva vi spiser, hvilke kaker vi har, hva vi gjør på julaften, hvor mange vi er, hvordan man pakker opp gavene, osv... er utrolig nok ganske viktig.

Jeg og to venninner diskuterte det litt i dag. Vi var vel alle tre enige om at vi har tradisjoner som det er viktig å følge, men ei av de andre innrømmet at hun fikk kjeft av mammaen sin for alt som hun syntes burde være som det alltid har vært her en dag... For den samme venninna skulle hun overleve med en annen julemiddag, men at hun fikk de julekakene som hun alltid har fått - det var viktig.

Jeg vet ikke helt hva jeg syns er viktigst av tradisjonene våre... Og hva jeg klarer meg uten.

Snø har jeg klart meg uten de fleste julene, og varmt har jeg hatt det 11 julaftener. Så akkurat været har ikke så masse å si. (Men jeg tror at jeg hadde hatt litt mer julefølelse hvis det hadde vært litt kaldere enn 8-10 grader her i Sandnes, her skal det liksom være litt kaldere. )

Kakesorter jeg bare må ha: krumkaker, smultringer, kakemenn, pepperkaker og chocolate chip cookies (konfektkaker). Jeg klarer meg fint uten alle de tørre typene.

På julaften så må det være litt høytidsstemning selv om vi ikke er så mange. Middagen skal spises og det skal ryddes og vi må sitte litt før vi begynner på gavene. De siste julene er det ingen som har hatt lyst til å dele ut alle gavene (man må jo pakke ut litt selv også), så da har vi delt på å dele ut. Alle pakker ut samtidig, men vi må stoppe opp og se litt på hva de andre får også... Spesielt når de pakker opp gave fra deg.

Ellers må man jo på 1. juledagsgudstjeneste. Og det må være et par juleselskaper i romjula. Ihvertfall nå når vi er Norge. I Bangladesh var det jo ikke alltid mulighet for det. Ellers skal dagene rett etter jul brukes til å prøve ut gavene. Også pleier det alltid å være litt styr med å finne gave til pappa, som har bursdag 1. januar.

Så til slutt: et fint juleminne fra for 4 år siden. Da var mamma og pappa, Tonje og Inger Lise i Bangladesh. Jeg og Kristine kom ut til de 14. desember. Og noen dager før jul samlet vi oss 3-4 norske og svenske familier i Dhaka og lagde julepakker til fattige familier. Noen målte opp ris eller salt og la i poser, andre ordnet med tepper, og andre igjen pakket dette sammen med noen tegneblokker til barna. Frelsesarmeen skulle få pakkene og dele de ut til familier som trengte det - sånn rett rundt jul.

En fin måte å gjøre noe godt for de som ikke har det så bra som oss!