Har dere noen gang vært oppi en situasjon som dere bare vet at dere kommer til å huske resten av livet? Eller en situasjon dere bare vet at dere kommer til å le av resten av livet?
Jeg var oppi en sånn situasjon i går kveld/i dag morges.
Det er egentlig sjelden at ting jeg husker er morsomme ting. Ting jeg ler av i dag også. Hvis jeg prøver å huske en annen sånn "memorable" situasjoner er det som oftest ting som er viktige i livet. Eller situasjoner der du har vært redd/lei deg/flau osv. Et par eksempler:
- Jeg husker at jeg begynte på skolen. Husker at jeg gikk fra internatet til skolen sammen med pappa og herr Rasmussen (husker ikke hva han heter nå i farta..) og vi snakket om at det var en stor dag. (Kan hende det var flere tilstede, men jeg husker i hvertfall oss tre.)
- Også husker jeg når vi gikk ut av flyet når vi kom til Bangladesh for første gang. Det var en vegg av fuktig luft som luktet annerledes og rart som møtte oss.
Og masse andre ting... Men jeg vet ikke om jeg har noen morsomme minner. Jeg har jo sikkert det.. Men jeg kommer liksom ikke på noen.
Hva slags minner har du?
Hälsokontroll i Stockholm och välmående
for én uke siden
3 kommentarer:
Sånne minner er så kule. Minner som står helt klart og tydelig og detaljert forran deg. Jeg lærte noe om dette i fjor på skolen - om at kroppen tar inn inntrykk på en annen måte når den er under press/ i spesielle og viktige situasjoner. Sånn at man husker på en annerledes måte enn ellers, og kan gjengi bildet mye bedre enn vanlig. Kanskje derfor det ofte er alvorlige, store eller flaue ting man husker best..
Jeg har lenge vurdert å kjøpe en minnebok, og skrive opp alle sånne små minner/bilder som dukker opp.Ett minne er fra en gang vi kjørte mellom auliapur og senteret, det var sent på kvelden og vi hadde den bilen som hadde takluke. Den var litt skrå innover oppover liksom - så man så himmelen veldig godt hvis man trykket hodet inntill og så opp. Jeg husker at det var en fantastisk stjernehimmel, og alt var stille og fredelig. Og jeg tenkte at dette kommer jeg til å huske for alltid!
Meg og søsterå mi huske jaffal ganske mange festligge ting så har skjedd. Någen gonge blir det mimring og då kan me sidda og le ganske lenge. Det e helst alt det løgna far har gjort. Far og firapakningen med lettmelk, for eksempel hehehe:D
Takk for godt tips. Skal prøve det neste gong. Har aldri skjønt det der med pinnar i munnen, men det forklarar det jo.
Koslig innlegg - fekk meg til å tenke litt eg og. Nokre minner er så sterke at eg kjenner dei fysiske kjenslene eg hadde då. Det er litt merkelig.
Legg inn en kommentar