Marangbiti

I morges lå jeg og tenkte på alt og ingenting før jeg sto opp. Også kom jeg på at jeg måtte jo skrive på bloggen hvorfor det er marangbiti.blogspot.com.
Det er egentlig ikke noen stor sak, men kanskje interessant å vite.

Marangbiti betyr stor jente på santali, og er det navnet jeg hadde da jeg var liten. Eller, det var det jeg ble kalt. Jeg var marangbiti (stor/største jenta), kristine talabiti (mellomjenta), inger lise søndjlibiti (et navn på den som er midtimellom tala og hoppon, vet ikke hva det betyr) og tonje hopponbiti (lillejenta). I alle familier hadde de sånne kallenavn som ble brukt mer eller mindre. Siden vi er 4 jenter ble vi hetende det i stedet for våre norske vanskelige navn.

Marangbiti er egentlig det eneste skikkelige kallenavnet jeg har hatt. Siden vi er to Ranveig-er som bor sammen prøvde vi i fjor høst å finne et kallenavn til en av oss, eller begge. Men ingen av oss hadde hatt noen nevneverdige kallenavn da vi var små, unntatt jeg som har blitt kalt marangbiti. Maria har prøvd å bruke det litt, men hun har egentlig ikke fått det til. Etterhvert så har vi blitt vant til at vi er to og skjønner ofte ut i fra sammenhengen hvem hun snakker til. Og når jeg roper på Ranveig vet jeg jo hvem jeg mener...