Kjære Julie, og alle andre trofaste lesere...

Nå er jeg tilbake!! Impuls Trh 08 har vært helt fantastisk! Rett og slett. Vi i ledergruppa har egentlig ikke ord for hvor stor Gud er og hvor bra alt har gått. Vi har fått bønnesvar på bønnesvar for ting vi har bedt for - og sjølv før vi har bedt for ting.

Et lite eksempel på Guds store nåde fikk jeg på fredagen. Da skulle jeg printe ut en god del Bibelmix som vi skulle dele ut til folk som kom til forbønn. Jeg hadde prøvd på torsdag, men det ble bare skjevt. Det var akkurat som om papiret var for stort, eller noe. Men på fredag funket det plutselig!! Jeg måtte bare takke Gud der jeg satt på datasalen på Gløs :)

Dette ble bare et kort innlegg for å si at jeg er tilbake, og at Gud gjør store ting i dag!

Hillsong

Jeg kom meg opp ti på sju i dag, dusjet, spiste og var på skolen 8.17. Stolt av meg selv. (Nå blogger jeg i skoletida da, vet ikke om det kanskje trekker ned på den gode følelsen...)

Tenkte jeg skulle reklamere litt for Hillsong. Da vi var i London var vi på Hillsong der. De har gudstjenester i Dominion Theatre mitt i London. Og etter det har jeg fått mer og mer øynene opp for sangene derfra. Både de "opprinnelige" fra Australia, men også for de som Hillsong United synger. En god kilde for å høre sanger før man kjøper de er YouTube. Den jeg liker best for tida heter With All I Am. Den handler om å gi livet sitt til Gud. En bekjennelse til Jesus. Ellers er Hosanna også en hit. Den har vi akkurat begynt å bruke i Salem. Liker spesielt teksten "Break my heart for what breaks yours". Har lyst til at det skal være en bønn for mitt liv!

Da skal jeg tilbake til skolearbeidet. Og også i morgen skal jeg klare å stå opp og være på skolen til 815!

Når motivasjonen svikter....

Hva gjør jeg da?? Når jeg ikke orker å jobbe med prosjektet, ikke har lyst til å gjøre GLM-øving eller kulturhistorie virker som et feigt alternativ fordi jeg egentlig burde jobbe med GLM eller prosjekt?

Noen av dere vet svaret...

Jeg skriver mld til folk: BE! Be om at jeg må få motivasjonen tilbake og komme igang igjen.
For jeg liker egentlig det jeg holder på med. Liker egentlig prosjektet mitt, og GLM og kulturhistorie... Men av og til så blir det litt masse! Masse som skal gjøres samtidig - og masse som burde vært gjort i går eller forrige uke.

Som jeg sa på cellegruppa på mandag så tror jeg noe av mangelen på motivasjon kommer av at jeg ikke vet hva jeg vil til neste år. Eller HVOR jeg skal gjøre dette jeg ikke vet hva er enda...
Kanskje virker det sprøtt på noen av dere - men mitt svar er ofte bønn! Jeg tror at Gud har en plan for livet mitt, og for å leve mest mulig i den må jeg leve nært til han. Og for å gjøre det må jeg be og lese i Bibelen som er Guds ord til oss. Å ha en bra cellegruppe hjelper meg også til å holde fokus og bli enda bedre kjent med min frelser og venn. Hvor jeg er neste år vet jeg at Gud vet. Og jeg tror at han vil gi meg noen hint, eller kanskje hele planen, etterhvert. Men akkurat nå vet jeg ikke. Og det er frustrerende. Spesielt når jeg har den GLM-øvingen som skal inn på fredag!

Jeg har jobbet med både prosjekt og kulturforståelse, (og retta noen Matte 4 øvinger - som ikke er skole, men det er jo nesten det da...) både i dag og i går. Så jeg har ikke gitt opp! Men det er veldig rart å ikke være motivert for skole. For vanligvis er jeg i hvertfall litt motivert, eller klarer å gjøre det jeg skal selv om jeg ikke er så motivert.

Det var litt fra mitt liv akkurat nå...

Gud er God!

I går og i dag har vi hatt lederdager i Solid. (Solid er ungdomsarbeidet som Salem driver.) De fleste som var med er medarbeidere i Solid, men det var noen fra Molde også med. I går hadde vi gudstjeneste som vi pleier - og i dag har vi hatt lovsangsmøte, seminarer, gruppesamtaler, mat, sosialt og lørdagsmøte på kvelden.

Jeg syns det er stort å se Gud jobbe i ungdommer som er 15, 16, 17 og 18 år gamle. Det gjør at jeg som 25 åring føler meg ganske liten i forhold. De gir alt! De brenner for det vi gjør på Solid og vil se enda flere bli kjent med Jesus. De står sammen og vil prøve nye ting for å forbedre det vi har. De tør å være forbedere på lørdagsmøte!! To av 16-åringene "mine" tok utfordringen og var forbedere. Jeg kjenner ganske mange som går på lørdagsmøte som aldri hadde turt det... Ikke at alle skal være forbededere, men jeg tror mange flere enn de som er det kunne vært det. Men 16-åringene har skjønt at det er Gud som gjør det. At jeg bare er et redskap som Gud kan bruke hvis jeg stiller meg selv til disposisjon!

Vi har en spennende tid foran oss i Solid! Vær gjerne med og be! Spennende å være med som en av de eldre lederne - som bare kan stå i bakgrunnen og be, utfordre, støtte, oppmuntre og ta i mot hvis de faller. Med hjelp fra Gud - for det er jammen ikke lett å vite hva man skal si alltid. Til medarbeidere som føler at de mislykkes og ikke klarer det de trodde at de skulle gjøre. Eller medarbeidere som ikke har tro på seg selv. Men Gud er GOD og STOR. Hvor veien går videre ser vi bare deler av - men Gud vet veien og han vil gå med oss! AMEN