Siste dag på jobb i dag!

I dag har jeg siste dag på jobb. Gleder meg til å være helt ferdig med sommerjobben og til å ha litt fri her og litt fri i Trondheim før jeg begynner. Samtidig som det er veldig godt å være ferdig har jeg trivdes veldig godt på bokollektivet i år. Det har vært kjekke folk å jobbe med og de fleste beboerne kjente jeg fra før.
I år er det første året jeg har skjønt at folk kan tenke seg å jobbe "en sånn plass" - dvs sykehjem, bokollektiv... andre pleiesteder. (Men jeg måtte nok vært sykepleier eller vernepleier for å fått nok utfordringer...)

De siste dagene skal jeg prøve å få truffet litt folk samtidig som jeg samler tingene mine og pakker litt. Har planer om å få truffet Mari og Oda igjen. Og Jostein, Merete og Jakob, og Cathrin... Og gjerne ei tante og noen søskenbarn. Det er det som er sånn halvveis planlagt nå, men det blir gjerne flere også - får se.

Var med Oda og Mari i går en stund. Det var morsomt å se på Oda som skapte seg når hun skulle spise kveldsmat og når hun skulle legge seg. Hun fikk nesten latterkrampe av noe jeg gjorde da hun spiste kveldsmat - og da fikk hun jo respons fra oss for vi klarte ikke å la være å le når hun lo så voldsomt... Dette prøvde hun å kopiere etterpå ved å prøve å le samtidig som hun nikket hode opp og ned... Da begynte vi selvfølgelig å le igjen etterhvert.
Da hun skulle legge seg spurte Mari om vi skulle synge en sang for henne - hvor hun svarer: "Ja takk" alvorlig og høytidlig. Da klarer jo ikke vi å holde oss, så hun fortsetter med "Ja takk, ja takk, ja takk, ja takk..."
Hun vet ihvertfall hvordan hun skal få oss til å le! Selv om en ting ble oppbrukt etter en stund og vi klarte å holde oss alvorlige, måtte vi jo bare le av henne til slutt når hun prøvde seg på det samme 20 ganger etter hverandre... Toåringer er skjønne!